Det er et sted, der det finnes et endeløst mørke og en bitter kulde. Det er et sted fylt med et skjærende kaos av tanker, lyder og følelser. Det er et sted der filmrullene snurrer i all evighet, bilder og inntrykk fra opplevelser og erfaringer. Det er et sted der steinblokker av undertrykt hat, sinne og frustrasjoner formes rundt anklene dine og hindrer deg i å gå. Det er et sted med labyrinter av speil som gjør at du minnes hvor mye du forakter det du ser.

Det er et sted som får deg til å føle deg som et monster, et uhyre, en skam. Noen ganger føles det riktig at du er der; det føles som om du fortjener det. Det er et sted der lufta og tida står stille, hvor du glemmer hvem du er og hva du gjør, hvor du roter deg vekk i ditt eget ekko. Det er et sted der stup og skrenter gjør det farligere å falle. Når du først faller, så faller du langt og lenge. Det er et sted med dype daler som fylles med tårer, der du gaper etter luft når du holder på å drukne i et hav lagd av dine egne problemer.

Men det finnes også en sti, som strekker seg så langt øyet kan se. Du kommer frem, du må bare fortsette å gå litt til. I enden, der de svarte teppene åpnes, slippes lyset sakte inn. Etter å ha tilbrakt tid i det som syntes å være et uendelig mørke, er ikke øynene vant til lyset. Det virker for skarpt, ubehagelig, blendende. Det er litt skummelt å ikke kunne se ordentlig i starten, men etter en stund klarer øynene å tilpasse seg. 

Du har kommet langt, og har lært mye. Det må du huske. Men reisen er ikke slutt helt enda. I morgen får du vite om du kommer opp i skriftligeksamen. Krysser fingrene for matte...

Gratulerer med konfirmasjonsdagen Eva!

Jeg tok noen bilder av Anna i solnedgangen. Jeg har hatt mye å gjøre den siste tiden, og har mye å gjøre en stund fremover. Lamminga har begynt for fullt, og jeg lover at jeg skal ta noen bilder av lammene når jeg får tid. Jeg har alt for mye å gjøre på skolen. Det er flere heldagsprøver de neste ukene, i tillegg til prøveeksamen i samfunnsfag og mye som skal organsieres rundt KOM-ponera (et samarbeidsprosjekt mellom musikklinja, barneskolen, barnehagen og kulturskolen i Bjugn der vi blandt annet skal produsere en CD.) I kveld skal jeg ta en liten pause fra alt stresset, se på TV, kanskje redigere noen bilder og høre på musikk. God helg!

Før jeg går, vil jeg si at mine tanker går ut til ofre og pårørende etter terrorhandlingene 22.juli. Jeg vet dette har vært en vanskelig uke for mange. Ta vare på dere selv og hverandre. 

Snøballkrig og lignende er ikke feil når hele Agdenes er dekt i snø. Her er det søskenbarn Eva som får gjennomgå.

Det er ingen som vil pusse tennene, i hvert fall ikke akkurat nå. Vi vil mye heller tulle og le og skjære grimaser. Men noen ganger må man gjøre ting man ikke har lyst til.


Vilja ser seg i speilet, med nattbuksa over den ene skuldra, og nattskjorta over den andre.


Vilja er flink til å stå på tåspissene. Hun forteller at det er slik hun gjør det når hun er på balett. Hun har også fortalt meg at hun har et stort ønske om å enten bli balettdanser eller prinsesse når hun blir stor.


Bendik vil også vise at han er flink til noe, og hopper ned fra krakken. Det er litt skummelt, men det er mest morsomt.

Og når det endelig er stille i huset og alle barn har lagt seg til å sove, popper jeg popcorn og ser påskekrim med mamma. God Påske!

Vi har vært ute og laget snømann (eller, snøbjørn) mens mamma og Vilja har vært på 'shopping'. Til min store skrekk har det begynt å snø igjen. Jeg som trodde våren var rett rundt hjørnet. Vinter, vinter, vil du ingen ende ta? Tralala...

Jeg har opprettet en konto på Soundcloud, siden Myspace var vanskelig og tunvint. Dere kan følge meg her. Lytt til med øretelefoner for bedre lyd.

Bare en uke igjen til påskeferie. Jeg gleder meg til å få litt fri fra skolen igjen. Jeg er litt sliten for tiden. Jeg har forresten så vidt begynt å bruke Flickr-kontoen min. Dere kan legge meg til der; bare hvis dere har lyst selvfølgelig. Jeg har ikke helt forstått hvordan systemet fungerer der. Jeg har bare fått med meg at man kan se på masse bilder og hente inspirasjon fra andre fotografer.

Ellers er været kjedelig, grått og vått, som vanlig; og jeg gleder meg til sola skinner slik at asfalten svir under føttenene når jeg går ut uten sokker og sko. Noen ganger tror jeg forfedrene våre måtte ha vært gale som bosatte seg her.